Sommeren er en tid hvor menneske og dyr er mer aktive og ute enn ellers. Dette kan resultere i noe flere skader og sykdomer. 

POTEKUTT: glasskår, skjell, skarpe steiner kan forårsake kutt på beina. De fleste potekutt, i alle fall når de er på undersiden av poten, bør sys. Det er ikke alltid at størrelsen på såret man ser korrelerer med alvoret av potekuttet.  Små stikksår kan være alvorligere enn store overfladiske kutt, da stikksår ofte går i dybden. Hvis man ser at huden ikke er kuttet gjennom, kan man rense såret, evt ha på salve til såret er grodd. Det viktige er å holde såret reint. Dette betyr at man bruker bandage eller strømpe inne og potesokk ute. Hunden bør heller ikke få lov å slikke på såret. De gjør dessverre bare vondt verre.

Hvis man ser at huden er kuttet åpen, at sårkantene spriker, bør man kontakte veterinær.    Før vi syr sammen såret, sjekker vi skadens omfang spesielt i dybden. Sener, blodkar, leddkapsler kan være skadet og må sys. Er sener kuttet, må ofte såret åpnes mer for å få hente opp endene av senene, som forsvinner i hver sin ende som en gummistrikk som er kuttet.

Sår under poten gror sjelden hvis det ikke sys. Dette er fordi hunden vil belaste foten, såret vil være i bevegelse og dermed sprekke hele tiden. Men ta gjerne kontakt med veterinær, han/hun vil vurdere såret og se hva som skal gjøres.
 

På tur i skogen får både hund og menneske flått på seg.

FLÅTT: består av en munn og en kropp med 8 bein (4 par). De finner si vert ved hjelp av et organ som registerer CO2 (det vi puster ut), vibrasjon, lyd/akustikk. Flåtten slipper seg ned fra busk og trær på dyr og mennesker som går forbi. De parrer seg, fester seg og suger blod i flere dager. Så slipper de seg ned på bakken der de legger egg.  For å unngå flått dvs drepe flåtten når den skal suge blod, kan man dryppe Ex-Spot puor on vet i nakken til hunden.

Hvorfor skal man behandle mot flått? En ting er at flått er ekkelt (synes jeg), og at hunden kan få sår og små betennelser etter flåtten. Viktigere er det at flåtten kan være vektor for smitte. Det vil si at flåtten kan ha virus, bakterier og encellede dyr (protozoer) i seg som de gir videre ved stikk.  Den viktigste sykdommen vi ser på hund etter flåttbitt er borreliose, dvs sykdom pga bakterien borrelia. (OBS menneske kan også få denne sykdommen ved flåttbitt). Det man først kan merke er en hevelse/betennelse der hvor flåtten har sittet. Men det er ikke sikkert at dette skjer. Etter uker til måneder kan hunden bli gradvis slapp, ofte merker man feber, hevelse i flere ledd, stiv i nakken. Bakterien forårsaker altså en betennelse i ledd, hjerte og nervesystem. Ved mistanke kan man sende inn en blodprøve for å påvise borrelia , direkte eller antistoffer. Behandling er antibiotika i 3-4 uker.

Fra Syd-Tyskland og ned mot middelhavet kan flått også overføre babesia. Babesia canis er en en-celler organisme som formerer seg i de røde blodcellene hos hund eller menneske. Dette fører til kraftig anemi(blodfattig), høye leververdier, ikterus (gule slimhinner) og stor milt. Sykdom kan oppstå fra 2 dager etter bitt til 5 uker etterpå.

Av loppene er det fuglelopper som er et problem i Norge. Lopper er relativ uspesifikke når det gjelder vert, de kan suge blod av mange arter. De er mer spesifikk når det gjelder oppholdssted. Fugleloppen lever i reir, hopper på fuglene og suger blod. Dette skjer som regel daglig, men lopper kan leve 18 måneder uten vert.  De prøvestikker til de finner en blodåre og forårsaker dermed irritasjon. Noen er også allergisk mot loppespyttet og kan utvikle store sår der loppen har bitt. Lopper og flått kan drepes ved å ha på Exspot på huden til hunden. Hvis hunden ikke vaskes eller bades, har behandling effekt i 4-6 uker. Hvis hunden har tatt med seg lopper inn, dvs hvis man merker bitt selv, så bør man støvsuge og vaske godt. Tepper til hunden vaskes eller fryses, det samme med sengetøy.

Mygg og knott kan også forårsake stikk/bitt på hunden. Man kan se små røde klumper i huden og hunden kan klø seg.  Som på menneske går det som regel over i løpet av 2-4 dager.

Hoggorm er det mye av i Norge. Hoggormen er et reptil, et krypdyr, også kalt kaldblodig dyr. Dette betyr at de ikke kan regulere temperaturen selv, og de blir dermed trege og kalde når det er kaldt. Sesongen er dermed vår til tidlig høst.  Hunden blir helst bitt i bena. Det man merker at man kanskje hører et lite bjeff, men at hunden går normalt rett etter på. Etter 5-10 minutter begynner hunden så å halte, foten vil hovne opp og den kan etter hvert bli slapp.   Noen ganger blir de slappe med en gang. Giften inneholder stoffer som skader lokalt på stikkstedet, men har også komponenter som skader blodet og kretsløpet. Det er disse reaksjonene vi ser. Hevelsen og slappheten er som følge av en ”allergisk” reaksjon, og hunden kan få alvorlige sjokksymptomer, som kollaps, svak puls, som kan være livstruende. Det er den allergiske reaksjonen og kretsløpsjokket man behandler for. Hvis man ser at hunden blir bitt, eller har sterke mistanker om at den er bitt, bør hunden med en gang behandles med kortison (prednisolon). Dette kan fåes på resept, og man bør ha tabletter med seg på tur i skogen. Dosering er 3-4 mg/kg med en gang, men dette regner veterinæren ut for deg og skriver det på pakningen når du oppgir hvor tung hunden er. Hvis du ser at hunden din er blitt bitt av hoggorm, eller du har sterke mistanker om dette, bør du gi hunden tabletter med en gang. Så går du hjem i et rolig tempo (for hunden sin del) eller hvis hunden er liten, kan du bære den hjem. Ta da kontakt med veterinær. Denne vil som regel se på hunden, sjekke kretsløp og eventuelt behandle den videre eller sende dere hjem.  Det viktige er altså å få i hunden tabletter med en gang før hunden er blitt dårlig. Tablettene kan forårsake øket drikkelyst og appetitt i 2-3 dager etter behandling.

Solstikk eller heteslag kan ramme både dyr og mennesker. Årsak kan være direkte solstråler på hodet med en overopphetning av hjernen. Men som regel er årsak høy utetemperatur. Mennesker og dyr danner varme i kroppen ved bevegelse, aktivitet. Overskuddsvarme blir vi kvitt ved å svette (mennesker), pese (hunder) og ved å sende alt blodet ut til huden for at den kalde lufte skal kjøle blodet ned. Men hvis ute-temperaturen er like høy- eller høyere enn kroppstemperaturen, klarer ikke kroppen å bli kvitt varme på den måten. Tvert i mot kan kroppen sentralisere alt det varme blodet for at det ikke skal nå huden der det kan varmes opp mer. Varmen kan skade selve blodet og skade hjernen og forårsake død.

Når står hunden i fare for å få heteslag? Når den er innesperret i en bil på en varm sommerdag. Bilen er en blikkboks som utrolig fort lar seg varme opp av solen. Når den står stille, vil det heller ikke være mye vind eller trekk som kan virke avkjølende selv med vinduene helt åpne. Forsøker en fremmed å hjelpe en hund som sitter i en bil, kan man risikere at hunden vil bli redd/aggressiv og at den vil beskytte bilen med livet som innsats.  Gode råd: ha ikke hunden med i bilen når det er varmt. Ikke parker i solen.

Hunder kan også få heteslag ved stor aktivitet i varmen. Unghunder er spesielt utsatt da de er mer aktive enn en voksen og da de seg i mellom herjer voldsomt.

Hvordan kan vi merke at hunden får et heteslag? Det skjer gjerne brått; hundene var helt fine, lekte og herjet i hagen til plutselig den ene ble dårlig.  Symptomer kommer raskt og vil være veldig rask pust, surklende pust, sjangling (man tror hunden er forgiftet), muskelskjelvinger, kollaps, kramper, oppkast, diaré. Pulsen vil være rask og hunden ha høy rektaltemperatur. DET ER IKKE NØDVENDIG Å SE ALLE SYMPTOMENE.

Behandling er nedkjøling. Hunden settes i en kald dusj og tilbys kaldt å drikke. Hvis hunden har temperatur over 41 grader eller er dårlig, bør veterinær kontaktes. Hunden blir da gitt kald væske i blodomløpet (intravenøst), slik at hunden kjøles ned innenifra. Hvis hunden har kramper(hjerneødem), får den også kortison. Temperaturen sjekkes hver 10-15 min for å se at den synker.

Heteslag er like farlig for dyr som for menneske og kan som regel unngås.

Watertail er noe man kan se på hund som er glad i å bade og som gjerne bruker halen mye, og det kan oversettes med stølhet i halen etter bading. Dagen etter mye svømming kan halen henge rett ned og virke lammet. Årsak er at hunden har brukt kroppen og halen mye, samtidig som den har vært lenge i kaldt vann.

Musklene har stivnet og er hovne. Betennelsesdempende medisiner får smerte og hevelse raskt ned og får bevegelse tilbake i halen. 

Våteksem og ørebetennelser kan ofte komme om sommeren. Våteksem er egentlig en betennelse i huden og utløsende faktor kan være nedsatt immunforsvar i huden, bittsår eller annet. Når hudens overflate blir skadet eller hudens immunforsvar blir nedsatt, vil infeksjoner kunne sette seg i huden. Bakterie vekst blir stimulert av varme, noe som det er av og til om sommeren. Generelt er det varmere om sommeren enn vinteren. Ellers er hyppig bading noe som kan nedsette hudens immunforsvar og dermed gjøre at betennelser setter seg i huden. Det samme gjelder for ørebetennelser. Bakterier trives der det er varmt og fuktig, derfor vil behandling gå på å få frisk luft på huden som er betent. Behandling er klipping, barbering, rense sår fritt for smuss og puss og evt lokal/generell behandling med antibiotika.

Allergi kan plage både hund og menneske om vår, sommer og høst. Pollen fra planter i blomst kan utløse allergiske reaksjoner med kløe, rød og vablete hud, som senere kan utvikle seg til betennelser. Rennende øyne og nysing kan også forekomme. Tidspunkt for sykdom kan gi indikasjon om hvilke stoffer som utløser allergi. Luftveisallergier kan godt påvises ved blodprøve, forallergier må ofte utelukkes ved hjelp av selektiv foring. Viktigst blir det å unngå det hunden er allergisk for, hvis det er mulig. På grunnlag av allergiprøven kan det lages en vaksine (hyposensibilisering) for å ”venne” hunden til det han ikke tåler. Andre fungerer bra på diett og umetta fettsyrer, andre på antihistaminer (fenamin).

Astma har også støv, poller og forurensning som utløsende årsak og vil være kraftigere vår/sommer enn vinter. Ved astma fortykker cellene seg i luftveiene som en reaksjon på stimuli, og produserer ofte slim. Muskulaturen rundt bronkiene blir ofte fortykket og kan få spasmer=kramper.  Alt dette gjør at det blir vanskelig å puste.